Min vei til sub3 på maraton

Dette innlegget handler om min vei til å løpe et maraton på under 3 timer. Jeg vil ikke på noen måte hevde at jeg er noen ekspert på området. Det er heller ikke sikkert at det som har fungert for meg vil fungere for andre. Det eneste jeg vet er at jeg selv leste mye om andres opplegg for å nå dette målet og hadde stor glede av det.

 

Treningsprogram

Først og fremst vil jeg nevne treningsprogrammet jeg har fulgt. Jeg gikk til innkjøp av Marius Bakken sitt 100-dagers maraton program omtrent for ett år siden. I utgangspunktet er jeg ikke så veldig glad i å følge ferdige programmer, jeg hadde heller ingen lyst til å skaffe en egen trener (eller coach som det vel heter for øyeblikket). En trener ville blitt for dyrt og jeg er usikker på om jeg ville klare å holde alle avtalene som ble inngått om treningsøkter og intensitet. Å betale penger for å få dårlig samvittighet hørtes ut som en dårlig løsning. 

Bakken sitt program er fleksibelt. Man får et utvalg økter sin man skal gjøre i løpet av en uke og man velger selv rekkefølgen etter hva som passer en selv best. Det er selvfølgelig også mulig å flytte økter eller tilpasse de litt.

Mitt valg falt på dette programmet grunnet fleksibiliteten, varierte økter med periodisering, gode tilbakemeldinger fra løpere som hadde prøvd det og fordi jeg innså at jeg trengte et slikt program. Jeg har ikke nok kunnskap til å sette opp en egen plan som ville ta meg til målet.

Jeg kjørte programmet i to runder. Første gang med oppstart i desember 2016 og maraton i påsken 2017. Denne runden ble de fleste intervallene gjennomført på tredemølle på grunn av snø og kulde utendørs. Jeg tror det er en av grunnene til at dette forsøket ikke gikk så veldig bra.

Andre runde med programmet startet jeg etter Ecotrail Oslo 2017 med ferdigstillelse til Berlinmaraton i slutten av september. Denne gangen løp jeg i all hovedsak utendørs. Jeg gjorde også en liten endring i programmet. I tillegg til de oppsatte øktene la jeg inn en ekstra økt hver uke. En progressiv langtur (15-20 km) ene uka og hurtig langtur (10-15 km) andre uka. I tillegg hadde jeg en periode to måneder før Berlin der jeg trente veldig mye med opp mot 150 km/uke. Fra juni og ut august hadde jeg over 100/uke i snitt. 

Programmet til Bakken kan kjøpes her.

 

Hvor løper jeg?

Som nevnt løp jeg mye på mølle gjennom vinteren. Andre runde ble de aller fleste øktene utført utendørs, enten på vei eller på bane. Noen langturer i terrenget ble det også, men jeg prioriterte å trene mest mulig på tilsvarende forhold som jeg skulle konkurrere i.

Bane er nydelig for å trene fart og ha kontrollerte forhold. Jeg løp også en del på små rundløyper på 1-3 km med lite stigning. Dette kan være kjedelig, men for meg hjalp det til å fine riktig tempo og vende meg til å holde jevn fart.

Jeg liker å løpe sammen med andre så det ble viktig for meg å delta i løpegrupper eller ta langturene sammen med andre. Dette klarte jeg selvfølgelig ikke alltid, men det var desto hyggeligere når jeg hadde selskap. Noe som ble viktig for meg var også å fortelle andre om målet mitt. Ved å fortelle dette offentlig så forplikter man seg mer til å jobbe for målet. Det vil helt sikkert være noen som reagerer på at man deler treningsmål og treninger på måten jeg gjorde. Jeg har fått negative tilbakemeldinger fra enkelte på dette, men i all hovedsak har det vært positive og hyggelige meldinger. Det har sikkert vært folk som har ønsket at jeg ikke skulle klare målet også, men det får være deres sak. Jeg opplever at de fleste løpere har et mål eller noe de jobber mot. Slike drømmer og mål er naturlige samtaleemner på treningsturer og når man treffes. Ingen mål er mer verdt enn andre eller “riktigere” enn andre. Målet ditt er ditt og det er du selv som definerer verdien for deg selv. For meg var det altså å løpe maraton på under tre timer.

 

Utstyr 

Det viktigste utstyret for en løper er selvfølgelig skoene. Til tider har jeg hatt 13 par løpesko i bruk. Jeg har sko til raske intervaller, lange intervaller, raske langturer, rolige langturer og sko til teknikktrening og styrking av beina i tillegg til terrengsko. Jeg varierer skovalget etter type treningsøkt og bruker sjelden samme sko to økter på rad. I siste gjennomføring av programmet anstrengte jeg meg for å ta flere langturer i skoene jeg skulle løpe maraton i. Dette var rett og slett for å “banke” beina litt ekstra slik at de ville klare påkjenningen. Skoene jeg løp mest med er Saucony Kinvara i versjon 7 og 8. Konkurranser ble løpt i Kinvara 8. Noen vil nok mene at jeg kunne prøvd en lettere sko til maraton, men jeg ville ha litt demping og en sko som satt godt på foten. Kinvara gir meg det. Ellers løp jeg mye i forskjellige sko fra Hoka og andre modeller fra Saucony. Hoka har mye demping og er store sko, men de er utmerket på langtur i rolig tempo. Også i terrenget benytter jeg Hoka Challenger ATR 3. Til teknikktrening og styrking av legene har jeg brukt Altra Paradigm og Vivobarefoot, sko med nulldropp og sistnevnte uten demping. Med disse var det bare korte turer.

Av annet utstyr er det tights og singlet som går igjen. Her er det lite å si, finn noe som passer for deg.

Jeg bruker sokker fra Injinji. Disse er som hansker bare til føttene og er med på å forhindre gnagsår. Jeg har blitt så glad i disse at jeg bruker de til hverdags også

 

Langturer 

Som nevnt la jeg inn noen ekstra langturer i programmet. Jeg har lest at folk mener Bakken har for lite kilometer i programmet sitt og derfor gjorde jeg denne endringen. I tillegg har Strava en gjennomgang av hvordan løpere i London-maraton hadde trent i forkant og der kom det klart frem at sub3-løpere hadde mange kilometer i beina, mer enn det jeg fikk om jeg fulgte programmet nøyaktig. Bakken sier selv at man godt kan legge til flere økter, men han skriver også at de i så fall skal være rolige. Det siste holdt ikke jeg selv om det ikke er langt unna. Jeg tror at langturer er noe av det viktigste for maratontrening. Det er her kroppen klargjøres til påkjenningene som venter. 

Selvfølgelig er også fartstrening viktig, men stort sett vil jeg tro at man klarer å løpe i sitt eget maratontempo, bare ikke hele distansen ennå. Langturene vender også hodet til å holde på i lang tid. De lengste turene mine i opptreningen var vel drøye 4 timer. Da ble det gjerne litt gåing i bakker og rolig tempo. Ellers deltok jeg også i en og annen ultra som ga god mengde. I juli kombinerte jeg også intervaller og langturer. Da hadde jeg gjerne fartstrening på formiddagen og langturer på ettermiddagen. Noen ganger gjorde jeg det også mottatt for å se om kroppen kunne klare å løpe fort etter en langtur (dette blir omtrent det samme som progressive økter).

Et viktig poeng i all denne treningen og noe som i grunn var litt vanskelig for meg var å holde seg borte fra konkurranser. Dette fordi de ofte medfører nedtrapping og tilpassinger i treningen på en ikke-optimal måte. Siden jeg synes det er gøy å løpe konkurranser på grunn av livet og alle deltagerne var dette litt leit, men det gikk i grunn bra. Deltagelse i løpegrupper og fellestreninger dekket behovet greit. 

 

Hvile 

Et annet viktig aspekt er hvile og restitusjon. Jeg hadde hviledager og jeg var nøye med å ta det rolig minst en dag i uka. Også søvn var noe jeg jobbet med å få mest mulig av. Som far til to aktive jenter, ektemann og rektor på en skole er det ikke mye tid til overs etter at egen trening er gjennomført. Jeg klarte likevel å få 7-8 timer søvn hver natt, i alle fall de siste månedene før Berlin. 

Dedikert 

Noen har beskrevet meg som dedikert. Jeg tror man må være det for å nå målene sine. Uansett er det ingen tvil om at man må være forberedt på at et slikt mål vil kreve mye og at man må være sikker på at man vil ofre det som skal til. Jeg har måtte si nei til en del på veien mot målet mitt. Jeg har prioritert vekk sene kvelder og fest og moro. Jeg har vært avholdsmann i hele treningsperioden og gjerne dratt tidlig fra sammenkomster fordi jeg ville sove godt for treningsøkten neste dag. Dette er ikke noe jeg er direkte stolt av, men det er slik det var og det blir feil å legge skjul på det. 

 

Kosthold 

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har hatt et særlig bra kosthold. Jeg har spist “helt vanlig” norsk mat. Taco på fredager og pizza nå og da. Litt potetgull har det også blitt og jeg er veldig glad i hamburger. 

Imidlertid har jeg fokusert på å få i meg jern og c-vitaminer, magnesium og omega-3 etter alle treninger. Jeg har lagd meg mye smoothie med spinat og annet godt. Jeg har fått i meg proteiner via vanlig mat og pulver, da gjerne i nevnte smoothier. Magnesium har jeg tatt for å hindre kramper. Jeg hadde kramper noen ganger tidligere og jeg tror magnesium hjelper mot det. Om det stemmer eller ikke vet jeg ikke, men det koster meg lite å ta en tablett etter treningene. At jeg trengte jern visste jeg etter noen målinger for ett år siden. 

Røyse Ultra 2018 – Where dreams come true!

Bilde fra Hytteplanmila-løypa. Vi skulle bli godt kjent med denne svingen etter 8 runder. Foto: Hytteplanmila.no/Røyse Ultra, Fotomontasje: Even Nedberg

Helgen 28. til 29. april 2018 var det nok en gang tid for Røyse Ultra! Dette løpet er noen år gammelt og jeg deltok også første gang det ble arrangert i 2015. Det bygger på samme ide som og inspirasjon fra Halden Ultraintervaller som jeg gjennomførte i 2013, 2014 og 2015. Ideen er at man løper 10 km 8 ganger gjennom et helt døgn. Det gir start hver 3. time. Løper man fort så får man bedre tid til restitusjon, men har vel også større behov for det. Første start gikk kl 12:00 på lørdagen og ble fulgt av starter kl 15:00, 18:00, 21:00, 00:00, 03:00, 06:00 og 09:00. Innimellom løpene stiller arrangøren på Røyse med super servering og vi kan dusje og hvile i Holehallen. Det blir god tid til sosialt samvær og generelt godt humør. Røyse Ultra løpes i traseen til Hytteplanmila som nok er kjent for de fleste. Den er relativt rask og grei å komme seg rundt, men det kan lett bli litt vind. Løypa skryter av å være “Norges raskeste 10 km”. Jeg er usikker på om det stemmer, men tror heller det har noe med tidspunktet Hytteplanmila arrangeres på. Løypa er absolutt rask, men det er noen lange, slakke bakker som suger krefter hele veien. Det skulle vi få merke litt av underveis.

Arrangørene av Røyse Ultra er Stig Andy og John Gunnar. De hadde i år åpnet for 40 deltagere og prisen jeg betalte (som ikke var “Early Bird”) var 650 kr for et døgn med full servering av mat og drikke. Her måtte noen av oss faktisk kjefte litt på arrangøren! De kan ikke ta så lite betalt for så mye support! De bør også åpne opp for litt flere løpere. Det er god plass til 60-70 løpere i de lokalene de bruker, gjerne 80-90 også siden det dessverre blir litt frafall utover natta.

Jeg hadde satt meg noen mål for mitt døgn og rundene rundt i løypa. Hovedmålet var å få en totaltid under 6 timer. For å klare det måtte jeg ha et snitt på 45 minutter per 10km, så mål 2 ble å holde meg under det på alle rundene. Som ekstra utfordring tenkte jeg at det kunne være moro å prøve å holde mitt “maratontempo” fra 2017 alle rundene. Det var 4:15/km og skulle tilsi en tid på 42:30 på 10km. 

Kort om rundene

Første runde gikk på 42:32. Her løp jeg lett og godt uten å ta meg helt ut. Hadde følge med Nikolai Marken hele veien. Tra raskere løpere stakk langt i front.

Andre runde gikk tyngre, men kom inn på 42:34. Alle de raskere løperne mente at denne runden var svært tung!

Tredje runde gikk 42:49, men her løp jeg roligere og hadde langt lavere puls. De raskere løperne mente at denne runden gikk lettere.

42:46 på fjerde runden. Godt å være halvveis og levere så jevne tider, men merket at det ble tyngre å vekke kroppen til å løpe. Stilen var nok ikke bra de første 2-300 meterne.

Femte runden måtte jeg opp i 43:43. Her hadde jeg god kontakt med Magnus som lå på plassen foran meg. Jeg hadde imidlertid ingen intensjon om å prøve å ta ham igjen siden han ledet med mange minutter totalt.

Sjette runden startet kl 03:00 og det var tungt å komme seg ut av soveposen! Kom inn på 44:50, men en begynnende strekk i ene leggen gjorde at jeg ble bekymret. Jeg hadde løpt i de samme skoene alle rundene så langt og bestemte meg for å bytte til noe mer dempet.

Den absolutt tyngste runden å motivere seg for er runde sju. Der løp jeg med tyngre, mer dempede sko og kom inn på 46:37. Jeg hadde regnet ut at jeg måtte holde meg under 50 minutter om jeg skulle klare totaltid under 6 timer, tror jeg ble litt defensiv på denne runden.

Siste runden! Runde åtte gikk i ennå et par nye sko og jeg kom inn på 45:42! Det ga en snittid på 43:57 og kilometertid på 4:24! Jeg klarte hovedmålet mitt og er godt fornøyd med det!

 

Det er klart at slike konkurranser ikke kan sammenlignes helt med å løpe intervaller på trening, men jeg skal allikevel forsøke meg på noen paralleller. 

Lengde – pauser

Under ultraintervaller på denne måten har man alt for lange pauser. Jeg tror ikke ultraintervaller hadde vært noe bedre om man kortet ned særlig på pausene. Det finnes løp som går under Backyard-prinsippet. Der løper man gjerne en kortere runde (typisk 6-7 kilometer) med start hver time. Her holder man sjelden på i et helt døgn. Pausene bør være lange nok til at man får ned pulsen uten at man blir stiv og kald. Jeg tror nok også at 10km er i overkant lange drag

Intensitet + økende tempo?

For meg gikk det stort sett saktere og saktere for hvert drag. Dette stemte også for de fleste andre som var med (unntatt Jan Olav Dagsvik som løp raskere og raskere). Det sies ofte at man skal prøve å løpe intervaller progressivt. Det gjør jeg også når jeg trener, men i denne konkurransen er det svært vanskelig å beregne hva som vil være riktig åpningstempo. Det gjør at det føles bedre å satse hardt, men kontrollert og heller se hva man får til etterhvert. Det er ikke bare kondisjonen som holder deg tilbake på de siste rundene.

De første to er tyngst

Det var morsomt å se at mange som klaget på at andre runden var svært tung. Kan dette ha noe med at kroppen må komme i modus for å løpe intervaller? Jeg opplever i alle fall ofte at jeg etter to-tre drag ikke har trua på at jeg skal klare å holde helt inn, men så går det likevel. På Røyse gikk intervall 3-6 mer eller mindre på autopilot

Holmestrand maraton 2018 – Som fartsholder

Lørdag 7. april ble Holmestrand maraton arrangert. På forhånd hadde jeg snakket med Karianne Mayer som ønsket å løpe på 4 timer. Hun hadde spurt om jeg kunne være “privat hare” for henne på full-distansen. Karianne og jeg har trent sammen tidligere og kjenner hverandre godt. Hun er gift med en av mine venner og når vi treffes går praten ofte om løping.

Siden jeg tenkte det kunne være flere som hadde dette behovet tok jeg kontakt med Kristian Jahre og spurte om de trengte en fartsholder på 4 timer. Siden Øyunn Bygstad allerede hadde tatt dette oppdraget fikk jeg heller forespørsel om å være fartsholder på 3:30. Jeg takket ja, etter å ha forsikret meg om at Karianne ville få en god ledsager i løypa.

Dessverre fikk Øyunn en skade før løpet og ble forhindret fra å delta. Derfor ble det omrokeringer og jeg endte likevel opp med 4:00-ballongen!

Holmestrand maraton hadde en litt ny løype i år. Løypa gikk ikke lenger rundt håndballbanen og man slapp en liten kneik. Løypa var blitt flatere, lettere og raskere! Likevel måtte man fortsatt løpe de to “justeringsrundene” rett etter start, før man starter på 8 runder av 5 km.

Karianne og jeg fikk følge av 4 andre løpere som hadde mål om å komme inn på rett under 4 timer. Oppdraget for meg ble å holde jevnt tempo hele veien, målet sa 5:41min/km. Dette føltes litt sakte for meg og jeg måtte anstrenge meg for å holde igjen. Det gikk greit i motbakker, men nedover og på sletter var det ikke like lett. Med litt stopping på noen av de 26 matstasjonene fikk vi justert snittet slik at det gikk greit likevel.

Man tenker ofte at det er kjedelig å løpe 8 runder i samme løype. Til vanlig vil det ofte være det, men jeg vil faktisk si at det er helt supert til en maraton. Man blir kjent med løypa og vet hvor man henter inn tid eller taper litt. Man får god kontroll på løpingen og kan planlegge spurten på de siste rundene.

Etter 4 runder sa jeg til gjengen som fulgte meg at jeg anbefalte at de fulgte i 2 runder til. Deretter måtte de selv vurdere om de ville prøve et rykk eller følge litt videre. Ved 6 runder stakk Karianne og en annen løper fra meg. Jeg hadde veldig lyst til å holde følge og jeg var faktisk litt nervøs på Kariannes veiene. Jeg lot de løpe fra meg og tenkte at om de ikke klarte tempoet skulle jeg ikke la de slippe meg om de falt tilbake. Ved passering 7 runder stakk de siste løperne i gruppa fra meg og jeg var nå alene. Da ble vi også passert av raskere løpere på 5 og 10 km. Det fristet veldig å løpe fortere nå, jeg hadde tross alt ingen løpere med meg lenger. Jeg tenkte imidlertid på at det kunne komme løpere bakfra som ble motivert av å se ryggen min (med “Fartsholder 4:00” på t-skjorta) og ville klare en spurt for å ta meg igjen. Jeg holdt derfor igjen alt jeg kunne. Min målgang ble på 3:59 og i mål sto Karianne som selv hadde klart å komme rett under 3:55! Hun takket meg for hjelpen og vi delte gleden av å ha fullført et maraton og nådd målene. Jeg har også blitt kontaktet på sosiale medier av andre fra gruppa som løp med meg. Det varmer veldig!

 

En liten “selfie” på siste runden

 

Jeg har ofte benyttet fartsholdere selv i min jakt på nye rekorder og vet hvor mye det betyr. Å kunne være med på å gi tilbake til arrangører og løpere på denne måten var virkelig meningsfylt og en stor glede!

Påskeharemaraton 2018: Som løpende arrangør!

Tirsdag 27. mars var det tid for årets Påskeharamaraton. Dette løpet arrangeres vanligvis av Geir Frykholm og Löplabbet. Løpet går fra butikken på Ski Storsenter til butikken i Sandvika. I år hadde dessverre arrangøren annonsert at løpet ikke ville bli noe av.

Andreas Gossner var raskt ute og oppfordret til at vi likevel måtte løpe denne dagen. Flere av oss hadde jo satt av dagen uansett. Han opprettet raskt et arrangement på Facebook der man kunne melde interesse. Tone Yvonne Boye Killengreen og jeg snakket litt sammen om mulighetene for å få løpet som en “offentlig” maraton som ville telle til Kondis sine utmerkelser. I tillegg ønsket vi en symbolsk deltageravgift som skulle gå uavkortet til Sykehusklovnene.

Etter å ha avklart med Geir at det var greit for ham at vi arrangerte løpet “hans” i år gikk vi videre med planleggingen av det som skulle bli Løpernes PåskeHareMaraton.

Jeg tok kontakt med Olav Engen som sendte meg reglene til maratonutvalget og satte meg i kontakt med lederen der. Etter litt frem og tilbake kom vi frem med en modell som kunne virke. Utfordringen på dette tidspunktet var at vi ikke hadde noen mulighet for å registrere tid og distanse ved målgang. Planen var å løse dette ved at alle deltagere sendte inn en link til aktiviteten sin (Strava, Garmin, Endomondo…) og at vi på den måten kunne kontrollere at de faktisk hadde løpt distansen.

Vi fikk løpet inn på terminlisten til Kondis – dette er et av kravene for at løpet skal telle – og startet med å informere i alle kanaler om at løpet ville gjennomføres mer eller mindre som normalt. Det vi manglet var muligheten for transport av tøy fra Ski til Sandvika. Vi fryktet at dette ville gjøre at antallet deltagere ville bli betraktelig mindre enn tidligere år, men håpet på det beste!

Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra Löplabbet. De ville hjelpe til så godt de kunne! De stilte med lokaler til start og mål, litt forfriskninger til løperne og hjelpere som kunne registrere tid og distanse i Sandvika. I tillegg ville de ta kostnadene for å leie en budbil som kunne frakte sekker fra Ski til Sandvika! Brått ble løpet mye mer attraktivt for langt flere!

Nå besto arbeidet i hovedsak av å kommunisere med deltagere og få spredd informasjon om at løpet likevel ble arrangert. Vi fikk en omtale på Kondis, vi delte flittig i diverse sosiale medier og inviterte alle vi kunne tenke oss til arrangementet på Facebook. Da løpsdagen kom var det nesten 50 stykker som hadde trykt “Skal” på arrangement-siden og noen ekstra som hadde annonsert at de skulle komme. Ved start var vi 53 løpere som la ut på turen i strålende vær!

 

 

Selve turen er det lite å si om. Vi fulgte stort sett traseen slik den alltid har vært, men måtte gjøre en liten endring. Jeg hadde løpt gjennom siste del av traseen to dager før og det var mye is ved sjøsiden fra Vækerø til Lysaker. For å unngå armbrudd (som skjedde på Ribbemaraton) løp vi derfor langs veien fra Vækerø til Lysaker. For å få 42,2 kilometer la vi derfor på en runde rundt Akershus Festning i Oslo. Jeg løp stort sett hele veien sammen med Liss, Neil og Heidi. Etter løpet ble det også tid til forfriskninger og hyggelig prat med Neil og Heidi.

Etter at alle løpere var kommet i mål måtte jeg også digitalisere resultatlisten og oversende den til Kondis for publisering. Kondis lagde da også en liten reportasje om løpet (viser også at vår omlegging av ruta var uheldig for fotografen).

 

 

Det å være med å arrangere løp er noe jeg har tenkt på en stund. Jeg var med på å arrangerer Bislett 24-timers høsten 2017 og er i gang med planleggingen av samme løp for 2018. Forskjellen denne gangen er at jeg hadde hovedansvaret sammen med Tone Yvonne og det var en ny opplevelse. Dersom man følger “Cannonball” reglene trenger det ikke være så mye arbeid heller.

Kort fortalt:

  • Få løpet inn på terminlista (senest tre uker før løpet)
  • Sørg for en slags påmelding (her har vi forbedringspotensiale)
  • Gjennomfør løpet og lag resultatliste
  • Publiser resultatlista

 

Særlig er det punkt 12 i Maratonutvalget sine regler som vil være viktige. De omhandler løp som ikke oppfyller alle de 11 første reglene.

 

  1. Løp som ikke tilfredsstiller reglene overfor, godkjennes under følgende forutsetninger:
    1. Løpet skal være åpent for alle og legges inn på en offisiell terminliste minimum 3 uker før løpsdato.
    2. Løypa skal være entydig definert og det skal ikke være nødvendig å løpe med kart for å finne fram.
    3. Dersom løperne tar tiden selv og arrangøren ikke har tidtaking (Cannonball-løp):
      1. Deltakerne skal løpe med GPS.
      2. Tid og distanse skal kontrolleres av en funksjonær eller en annen løper.
      3. Løpet skal ha minimum 3 startende maratonløpere som har til hensikt å fullføre.
    4. Det skal føres resultatliste og denne skal publiseres.
    5. Hvis ikke løypa er oppmålt, tillates et lite avvik i distansen pga unøyaktigheter i GPS-måling

 

Påmeldingen ville jeg nok også ha gjort litt anderledes om jeg hadde skal gjøre dette igjen. Vi hadde i utgangspunktet ingen påmelding og derfor ingen kontroll over hvor mange som ville dukke opp. Et arrangement på Facebook er fint og gir en indikasjon på hvor mange som kommer, men det var mange som hadde trykt “Skal” som ikke møtte og en del som møtte uten å ha trykt “Skal”. Vi oppfordret som nevnt til å støtte Sykehusklovnene med 100 kr som startavgift. En enkel måte å gjennomføre påmelding og ha en viss kontroll ville være å opprette en innsamling til Sykehusklovnene (eller andre) og på den måten ha oversikt over hvem som betaler inn og dermed stiller til start. Da slipper man også at pengene går innom tredjepart. Skal man benytte en påmeldingløsning blir det fort unødvendige utgifter, men det kan være verdt det.

 

Resultatlista

Navn Klubb/Lag/Bedrift Kjønn Tid
Anders Lindell Romerike Ultraløperklubb M 03:57:00
Andrea Liebe Romerike Ultraløperklubb K 04:46:00
Bente Mjøs Romerike Ultraløperklubb K 04:46:00
Borge Røstum Romerike Ultraløperklubb M 05:18:45
Camilla Kullberg   K 05:20:00
Daniel Hansen Löplabbet M DNF
Einar Hagemann   M 04:46:00
Even Nedberg Romerike Ultraløperklubb M 04:08:32
Geir Jensen Kondis M 03:51:51
Heidi Grønvoll Romerike Ultraløperklubb K 04:08:32
Henrik Karlstad Soon Triathlon M 04:26:33
Inge Stian Johansen Nesbygda IF M 04:10:59
Isabel Aarnes   K 05:11:00
Jeanette Cappelen Solvang Skiløperne K DNF
John Aslak Bø Löplabbet M 04:29:32
Jon Frøyland Skjeberg CK M DNF
Jørgen Oswald Romerike Ultraløperklubb M 06:03:00
Karoline Johansen Romerike Ultraløperklubb K DNF
Katrine Wickstrøm   K 05:15:00
Kristian Jahre Holmestrand Ultraløperklubb M 06:03:00
Lars Christen Dørum Skimilajoggen M 03:51:51
Lars Velund   M 04:08:32
Lars W. Møller Romerike Ultraløperklubb M 03:58:35
Lise Borchgrevink Skiløperne K DNF
Liss Johansen Vallestrand Romerike Ultraløperklubb K 04:08:32
Liv Berit Jegteberg Lystad Sportsklubben Vidar K 06:03:00
Magne Johansen   M 05:11:00
Marianne Følling Romerike Ultraløperklubb K 05:11:00
Marianne Ramberg Årdalen Eidanger K 03:51:51
Marit A. Laulo Statoil BIL K 03:51:51
Marit Strengen Forsvaret K 04:08:32
Morten Haukeland Romerike Ultraløperklubb/LK1814 M 05:22:50
Neil Dryland Romerike Ultraløperklubb M 04:08:32
Olav Kyrre Fjeld Soon Triathlon M DNF
Ole-Petter Cubas NIF/NSK M 03:57:00
Per Ove W Nordli OPIL (Oslo Politi) M 04:07:10
Pål Arne Kjendsmo   M 05:22:50
Pål Thoresen Treungen IL M 04:02:00
Ragnar Nygård Romerike Ultraløperklubb/Høvik Jogg M 05:22:45
Roy Haraldsen   M 06:03:00
Rune Fossheim Kondis M 04:20:38
Siri Bergfald Skiløperne K DNF
Siw Monica Boye Romerike Ultraløperklubb K 05:43:29
Stig Laursen Forsvaret M 04:08:32
Stig Torp Soon Triathlon M 04:26:33
Synne Vesterhus Team Supersport K 04:05:25
Tamas Farkas   M 04:08:32
Therese Falk Romerike Ultraløperklubb K 03:51:51
Titina Bakken Jevnaker IF K 05:22:50
Tom-Rune Bertelsen SK Kraft M 05:22:50
Tone Yvonne Boye Killengreen Romerike Ultraløperklubb K 05:43:09
Torild Wickstrøm   K 05:15:00
Øivin Onarheim Blodsmak M 04:19:00

 

Noen bilder fra turen

 

Tusen takk til alle som deltok og gjorde dette til en flott opplevelse for både oss som arrangerte og alle deltagere! Håper alle hadde en like fin dag som oss!